Det var under en ferietur i Spania at Anne Berge Pedersen fra Bergen merket at alt ikke var som det skulle med Atle- mannen hun hadde delt de siste 40 år av sitt liv med.
- Vi hadde bodd i Argentina og vært mye i Spania, så Atle snakket flytende spansk. Men da han skulle bestille en tennistime, snakket han med en blanding av både spansk og engelsk. Det synes jeg var veldig merkelig, forteller Anne.
Denne opplevelsen skulle senere vise seg å være varselet på et liv i total endring.
Sjelden demensdiagnose
Etter flere legebesøk over en lengre periode, kom telefonen i april 2019.
- Vi var faktisk i Spania da også. Legen ringte og fortalte at Atle hadde fått primær progressiv afasi (PPA) - en sjelden demensdiagnose som går ut over språket. Legen oppfordret oss til å leve nå, forteller Anne.
Ekteparet snakket sammen og bestemte seg raskt for å bruke tiden på å virkelig leve. Det ble mye fjellturer, skiturer, båtliv, reiser, fester og besøk før sykdommen kom for langt.
Stor belastning på pårørende
Å være pårørende til unge med demens, er vanskelig og er fylt med tøffe avgjørelser. Anne valgte å ha Atle boende hjemme så lenge som mulig.
- Hadde det vært meg så hadde jo jeg ønsket det samme. Men det finnes en grense. Når det går på helsen løs for pårørende, når en ikke sover om natten og Atle trengte hjelp hele døgnet, måtte vi ta grep.
I podcastepisoden forteller Anne mer om hvordan det er å være pårørende, hvilke prosesser hun var igjennom og hvordan hun opplevde møtet med det offentlige.